Et møte med Jess Pettis

16. februar 2018

av Dawn McClintock Den unge Jess Pettis fra Prince George i British Columbia ble nærmest en sensasjon over natten for amerikanske medier og tilskuere da han vakte oppsikt under Supercross-rundene i Oakland og San Diego. Under sin debut i Oakland satte Pettis raske rundetider i kvalifiseringen, og mange spurte seg: «Hvem er denne gutten fra Canada?» Han fikk litt TV-tid under «Race Day Live», og til tross for noen tilbakeslag som hindret ham i å vise sitt sanne verd i hovedløpene, beviste han at han kan holde følge med de raskeste. Vi snakket med Jess etter at han hadde fullført sine to supercross-runder, og vi ønsket å vite mer om skaden som tvang ham ut av konkurransen i San Diego. FXR: Hei, Jess. Hvordan går det med deg for tiden? Er du fortsatt nede i California? Jess Pettis: Jeg er fortsatt her nede i California, og jeg kommer nok til å være her en stund til. Jeg er i Menifee, så jeg befinner meg i mekkaet for alle motorsykkelentusiaster. Har du fått noen diagnose på hva som er galt med skulderen din ennå? Jeg var innom, og jeg får vite det her i dag eller i morgen. De måtte ta en MR-undersøkelse og en rekke andre bilder. Så jeg burde vite hva som er i veien i løpet av den neste dagen eller så. Men det er ikke som det skal. Det knirker, og skulderen min er veldig svak, så jeg vet at noe ikke stemmer, men jeg er bare ikke helt sikker ennå. Når oppstod skulderproblemet egentlig? I Oakland, som alle så på TV, krasjet jeg i kvalifiseringsløpet, og det gikk helt fint etter det, men i LCQ-løpet klatret jeg opp til 5. plass, og så krasjet jeg etter en eller to runder og landet på skulderen. Det virket ikke som noe altfor alvorlig. Jeg fullførte løpet, og det var bare litt ømt, så jeg tok det veldig rolig den uken. Jeg fikk det sjekket, og alt så ut til å være i orden da jeg tok røntgenbilder. Så jeg dro og kjørte løp i helgen. Alt var i orden. Det var ømt og svakt, men jeg klarte å kjøre. Men under heat-løpet sviktet det helt, og det begynte å knake hver gang jeg beveget armen. Da bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne kjøre videre, og jeg ble tvunget til å trekke meg. Skaden stammer altså opprinnelig fra Oakland, men den ble verre etter hvert som jeg fortsatte å kjøre. Du må nok finne deg en sponsor som leverer gaffateip. Jeg vet det! Bare litt gaffateip, isopor eller bobleplast rundt meg. Ja, det er frustrerende, men det hører med. Jeg føler at jeg på en måte går gjennom en liten, kjip skadeperiode, men så ser man på kompisen min Noah McConahy som opplever det samme, og Roczen. Det er mange førere som opplever det samme. Det er frustrerende, og det er ikke noe hyggelig å gå gjennom, men alle opplever det, og det hører med til sporten. Man må bare ta det som kommer. Du har virkelig fått enorm oppmerksomhet i media etter dine to supercross-opptredener, og masse støtte fra fansen din. Hvordan har det føltes? Det har vært ganske overveldende med responsen fra folk hjemme i Canada. Alle har støttet meg og stått bak meg. Støtten har vært fantastisk. Jeg ble faktisk ganske overrasket etter Oakland også – mengden innlegg på sosiale medier og folk som tok kontakt med meg for å si hvor kult det var at jeg var der. Det var fantastisk. Jeg hadde ikke forventet å få så mye oppmerksomhet bare fordi jeg kvalifiserte meg så bra. Jeg følte meg virkelig bra, men jeg fikk ikke resultatene i løpene. Det var selvfølgelig det jeg ønsket. Jeg var litt skuffet over det, men alle andre var virkelig begeistret over at jeg var der ute og at i det minste noen representerte Canada. Så det var kult. Jeg så til og med bilder fra arenacross-løpet i Chiliwack – der de satte motorsykkeløpet på pause slik at gutta kunne se deg på TV, og Future West hadde opprettet et forum der folk kunne sende deg lykkeønskninger. Det var ganske kult å se. Det er ikke noe man opplever hver dag. Jeg så det og syntes det var ganske kult. Det er ikke vanlig at man avbryter en arenacross-serie i Canada. Man ville ikke forvente at de skulle sette den på pause for å se på supercross. Det var ganske kult. Du har virkelig bevist at du er fullt i stand til å holde følge med de raskeste i supercross. Kommer vi til å se deg tilbake? Ja, 100 %. Jeg mener, jeg koser meg her nede, og dette har vært målet mitt, så det var virkelig kult å endelig komme i gang og prøve meg. Bare selve opplevelsen har gjort at jeg nå definitivt er hekta. Jeg føler at jeg har mye mer å bevise, ikke for andre, men for meg selv. Jeg kvalifiserte meg bra, men jeg føler at jeg kan oppnå gode resultater når jeg sammenligner meg med de andre rytterne jeg trener med. Jeg tror jeg kan være med helt i toppen og gjøre det bra i hovedkonkurransene. Jeg føler at det er noen uavklarte saker jeg må ta tak i. Den første runden i den kanadiske Triple Crown AX-serien skal snart starte. Det er vel for tidlig å si om du vil kunne stille til start? Ja, jeg er ikke sikker. Det kommer selvfølgelig an på skulderen min, om jeg klarer det eller ikke. Det er noe jeg gjerne vil gjøre, men jeg må se hvordan det går de neste dagene og vurdere hvordan jeg har det, og så tar vi det derfra. Hva synes du om å være lederen i MX101-troppen nå som Maffenbeier har gått videre? Jeg tror det kommer til å være bra for meg. Jeg har aldri opplevd noe slikt med laget før. Jeg har alltid vært den nest beste på laget, og da jeg var på Kawasaki-laget, var jeg alltid den yngste nykommeren der. Da jeg gikk over til MX101, var jeg sammen med Maff og noen gode førere. Jeg tror Marco også kommer til å bli kjempebra. Siden jeg er den mest erfarne føreren på laget, med et par år mer på laget, tror jeg det vil være bra for meg. Forhåpentligvis kan jeg gi Marco noen råd om ting jeg har lært de siste par årene og hjelpe ham. Jeg tror vi vil bli gode lagkamerater. Det er hyggelig å se at du skal få et par av de nasjonale utendørsmesterskapene rett i din egen bakgård. Du må være ganske fornøyd med at det kommer tilbake til Prince George. Ja, jeg er absolutt skikkelig spent. Jeg tror alle i St. George er det også. Jeg vet at alle vennene mine og familien min som var der, var skikkelig begeistret for hele nasjonalmesterskapet – hvor profesjonelt det var, banen og publikummet. Hvor stor en scene det var, overrasket egentlig alle. Jeg vet at mange kommer til å komme tilbake, for det har spredt seg gode rykter om hvor bra mesterskapet var, så jeg er definitivt begeistret for at det skal arrangeres der igjen. Da kan jeg sove i min egen seng og så dra og konkurrere. Min hjemmebane. Jeg tror det blir bra. Banen var en av de bedre banene i fjor. Jeg sier ikke det bare fordi det er min hjemmebane, men jeg tror virkelig det var en av de bedre banene i hele serien. Jeg gleder meg til det. Jeg la merke til at andre runde skal kjøres på Popkum-banen. Har du noen gang kjørt på den banen, og synes du den holder høy nok standard til å være vertskap for et nasjonalt løp? Jeg har kjørt der en eller to ganger, men ikke så ofte. Jeg syntes det var en god treningsbane, og jeg er ikke helt sikker på om den egner seg som konkurransebane, men jeg kan ikke si så mye om det, for jeg sa det samme om banen i Prince George – at jeg var litt skeptisk – og de beviste at alle tok feil. De la ned mye hardt arbeid, de pusset opp banen, de investerte mye penger i den, og den ble en av de aller beste. Så hvis gutta fra Popkum kan klare det – gjøre den litt bredere, fylle på litt jord og gjøre den mer til en konkurransebane – har den helt sikkert potensial. Du har hatt en kjernegruppe av folk som har hjulpet deg med supercross-satsingen din. Vil du nevne dem én etter én? Jeg har mange flotte sponsorer hjemme som har gjort dette mulig, blant annet lokale bedrifter, venner og familie som har bidratt. Det er jo åpenbart veldig dyrt. Vernon Motorsports, MX101 Racing, FMF, FXR, Cycra, Dunlop, 6D, Rockstar Energy Canada, Kevin Urquhart, Ride Engineering, Inc., 100 %, Decal Works, Rekluse Canada, Dedicated Ride Co., Ryno Power, Classic Autobody, Hrsepwr_ranch, Joshua Myatovic, Outlaw Motorsports Kamloops, White Spruce Enterprises, Spotless Uniform, Dean Birks, Twisted Development Racing og Andreas Konrad.

Foto av BrownDog Wilson

Lykke til med rehabiliteringen, Jess, og jeg gleder meg til en god sesong for deg! Vi skal helt sikkert holde dere oppdatert. Jeg bør få vite noe i løpet av de neste dagene, og forhåpentligvis får jeg gode nyheter. Det er virkelig kjipt. Det er bare et par uker igjen, så jeg har ikke mye tid til å bli frisk, men vi får se hva situasjonen blir og ta det derfra. Hvis jeg må gå glipp av én runde, er det kanskje ikke verdens undergang, men vi får se. Takk for telefonen, det setter jeg pris på. Det blir et gøy år! Takk også for all støtten, det betyr mye.